Sabre-tannede tigre varierte i størrelse, med noen arter som nådde lengder på over 10 fot (3 meter) og veide over 227 kilo. De hadde en robust bygg, med kraftige kjever og sterke nakkemuskler for å støtte deres store hjørnetenner. Pelsen deres var vanligvis kort og brunaktig i fargen, med noen arter som viser flekker eller striper.
Det mest særegne trekk ved sabel-tannede tigre var deres øvre hjørnetenner, som kunne vokse opp til 18 centimeter (18 centimeter) lang. Disse tennene ble flatet fra side til side og hadde serrated kanter, noe som gjorde dem ideelle for å skjære gjennom kjøtt. Sabre-tannede tigre hadde også store muskler under kjevelemuskler for å hjelpe dem med å levere en kraftig bit.
I tillegg til sine fremtredende hjørnetenner, hadde Sabre-tannede tigre flere andre tilpasninger som gjorde dem til vellykkede rovdyr. De hadde lange ben og kraftige bakplass som tillot dem å nå hastigheter på opptil 35 mil i timen (56 kilometer i timen). De hadde også skarpe klør som ble brukt til å gripende byttedyr og klatre trær.
Sabre-tannede tigre bebod et bredt spekter av naturtyper, inkludert skog, gressletter og savanner. De ble funnet i Nord -Amerika, Sør -Amerika, Europa og Asia. Den siste kjente arten av sabel-tannet Tiger, Smilodon Populator, ble utryddet for rundt 10.000 år siden, på slutten av Pleistocene-epoken.
Utryddelsen av sabeltannede tigre antas å ha blitt forårsaket av en kombinasjon av faktorer, inkludert klimaendringer, konkurranse fra andre rovdyr og jakt fra mennesker. Deres store størrelse og spesialiserte tenner gjorde dem sårbare for endringer i miljøet og matkildene. Da klimaet endret seg og gressmarkene de bebodde begynte å forsvinne, klarte ikke sabel-tannede tigre å tilpasse seg og til slutt ble utryddet.