Vindturbiner utgjør risiko for villt som inkluderer skader, dødsfall, tap av levested og forflytting. Denne typen strømproduksjon har negative effekter hovedsakelig på enkeltindivider på både lokal og regional nivå. Andre former for strøm, som kull og olje, har mye større risiko for hele populasjoner av fugler og flaggermus på grunn av eksponering for giftige kjemikalier.
Ifølge New York State Energy Research and Development Authority varierer effektene av vindturbiner på fugler og flaggermus basert på fasen i turbinen eller vindparken: anleggsfasen, strømproduksjon, overføring og levering av energi, og avvikling av anlegget.
Vindparkbygging
Byggfasen av en vindpark har lav potensial for å skade villt. Tap av levested oppstår når land rydes for veier og anlegg som turbiner og trafoomformere. Byggestøy og aktivitet forstyrrer det naturlige miljøet, ofte medførende forflytting da fugle- og flaggermuspopulasjoner flytter til andre områder.
Strømproduksjon
Strømproduksjon ved vind utgjør en moderat trussel for fugler og en potensielt høy trussel for flaggermus. (Per mars 2011 trengs flere studier for enkelte flaggermusarter.) Når vindturbiner er i drift, kan fugler og flaggermus kollidere med konstruksjonen og bladene, med skader og død som følge. Denne risikoen utgjør flertallet av turbinerelaterte villt-dødsfall.
Overføring og levering av strøm
Villt er utsatt for moderat risiko fra overføring og levering av strøm. Risikoene inkluderer elektrisk stød fra kraftlinjer og trafoomformere, kollisjonskader og dødsfall, samt forringelse av levestedet på grunn av vedlikehold av anleggene.
Avvikling av anlegget
Avvikling og riving av en vindturbine har lav potensial for å skade fugler og flaggermus. Hovedproblemet er forstyrrelse og forflytting fra støy og aktivitet når anleggene rives.