Selektiv eksponering er ofte drevet av et ønske om å ha det bra med oss selv og vår tro. Ved å eksponere oss selv kun for informasjon som bekrefter vår eksisterende tro, kan vi unngå ubehaget ved å måtte konfrontere informasjon som motsier dem. Dette kan føre til en innsnevring av våre perspektiver og en redusert evne til å tenke kritisk om verden rundt oss.
Selektiv eksponering kan også påvirkes av våre sosiale nettverk. Vi har en tendens til å omgi oss med mennesker som deler vår tro og verdier, noe som kan forsterke vår selektive eksponering ytterligere. Dette kan skape ekkokamre, der folk bare blir utsatt for informasjon som bekrefter deres tro og aldri trenger å konfrontere avvikende meninger.
Det finnes en rekke måter å overvinne selektiv eksponering. Den ene er å være klar over våre egne skjevheter og å gjøre en bevisst innsats for å eksponere oss selv for informasjon som utfordrer vår tro. En annen er å oppsøke ulike kilder til informasjon, inkludert de fra ulike kulturer og perspektiver. Endelig kan vi snakke med folk som er uenige med oss og prøve å forstå deres perspektiver. Ved å gjøre disse tingene kan vi åpne oss for nye ideer og bli mer informerte og godt avrundet.
Her er noen eksempler på selektiv eksponering:
* En person som tror på klimaendringer kan bare lese artikler og se dokumentarer som støtter deres tro, mens de ignorerer eller diskonterer artikler og dokumentarer som presenterer bevis mot klimaendringer.
* En person som støtter et bestemt politisk parti kan bare se nyhetskanaler og lese aviser som stemmer overens med deres partis synspunkter, mens han ignorerer eller diskonterer nyhetskanaler og aviser som støtter den andre partens synspunkter.
* En person som er religiøs kan bare lese religiøse tekster og lytte til religiøse ledere som bekrefter deres tro, mens de ignorerer eller ser bort fra religiøse tekster og religiøse ledere som presenterer ulike trosoppfatninger.
Selektiv eksponering kan være et problem fordi det kan føre til at folk blir stadig mer forankret i deres tro, selv når de ikke er støttet av bevis. Det kan også føre til en innsnevring av våre perspektiver og en redusert evne til å tenke kritisk om verden rundt oss.