Som alle fuglar har ørner lunger og puster ikkje gjennom giller. Deres respiratoriske system er unikt tilpassa for effektiv flyging og høgt oksygenforbruk.
Lunger og luftsakker
Ørner besitter lunger, akkurat som menneske og andre pattedyr, even om struktur deira skiljer seg for å passe fuglefyisiologien. I tillegg til lunger, har ørner eit komplekst nettverk av luftsakker forbunda gjennom heile kroppen. Disse luftsakene gjør effektiv luftsirkulasjon mogleg og spelar ein avgjerande rolle i respirasjonen.
Luftstrøm og gassutveksling
Når ein ørn innander, går luften inn gjennom næseboringane i bunnen av nebbet, strøymar gjennom næsegangane og vindepipen, og gær inn i lungene via primære bronkier. Inne i lungene diffunderer oksygen ut i blodbanen mens karbondioksid gær ut. Denne gassutvekslinga skjer over tiny strukturar som minner om alveoler i pattedyrlunger.
Pusting under flyging
Ørner har ein hyppigere pustefrekvens enn likstørte pattedyr pga. dei raskare metabolismen sine og større oksygenbehov under flyging. Utviding og sammentrekking av luftsakker gjør kontinuerleg luftstrøm mogleg, kva som gjer at ørner kan opprettholde det høge energiuavet som trengs for sverving, nedstup og andre luftmanøvrar.