En vandrefalk spiser gjennom en jakte-metode kalt «stuping»:
1. Identifisering av bytte: Utmerket øyesyn oppdager bytte fra stor høyde.
2. Snikende tilnærming: Vinner høyde og plasserer seg rett over målet.
3. Stupet: Dykkar med hastigheter opptil 240 km/t (149 mph), raskeste av alle fugler.
4. Treff byttet: Legger vinger, strømliner kroppen, og treffer med kraftige føtter rett i hodet eller halsen.
5. Fangst av bytte: Skarpe kloer penetrerer byttet, stunner eller dreper det øyeblikkelig.
6. Henting av bytte: Bærer det til en setteplass.
7. Forbruk av bytte: River det i stykker med skarpt nebb, spiser muskler og organer.
8. Effektive jaktere: Lever primært av duer, turteldue og vannfugler.
Vandrefalker er beskyttet i mange områder pga. tidligere bestandsnedgang, men naturverninsatser har støttet deres gjenoppretting.