Tanken på at kraker er dødsomener er en utbredt overtro funnet i mange kulturer gjennom historien. Flere faktorer har sannsynligvis bidratt til denne assosiasjonen.
Kulturell symbolikk: I noen tradisjoner har kraker lenge vært knyttet til død og ulykke. Som aasædere som spiser aas, forsterket deres mørke fjær og klagerike krakk denne forbindelsen i oldtiden.
Overtro: Europeisk folketro har for eksempel holdt for at en krage som flyr over et hus eller krysser en persons bane forutsier uhell eller død.
Litteratur og moteologi: Kraker dukker opp som symboler på undergang i mange historier. I Shakespeares «Macbeth» er de knyttet til heksekunst og innkommende tragedie.
Forbindelse med døden: Fordi kraker rovfôr aas, kan folk ha kommet til å se dem som dødsboder snarere enn bare naturens rydningsmannskaper.
Manglende vitenskapelig forståelse: I tidligere tider førte begrenset kunnskap om krageatferd til at folk tilskrev symboliske betydninger deres tilstedeværelse.
I dag finnes det ingen vitenskapelig bevis for at kraker signaliserer død. De er intelligente, tilpasningsevne fugler som spiller viktige økologiske roller og bør ikke fryktes som omener.