Begrepet «pen» for en hun-svane stammer fra en gammel britisk lov. I det 12. århundre påsto Kronen eierskap til alle umerkede svaner i hele landet. Disse fuglene var kjent som «dronningens vilt». Over århundrer skiftet uttalen og skrivegraden gradvis, og ble til «dronningens pen» og til slutt bare «pen».
Som et resultat overleve ordet «pen» som det tradisjonelle navnet på en hun-svane, mens hannen kalles «cob» og de unge kalles «cygnets». Det er en morsom språklig rest av middelalderlig kongelig privilegium som fortsatt lever i moderne engelsk.