1. Kamuflasje: Vaktel har en naturlig fordel på grunn av deres utmerkede kamuflasje. Kjernen deres smelter vanligvis godt sammen med omgivelsene, slik at de kan være skjult. Ved å blande inn med miljøet, kan de unngå å bli lett oppdaget av rovdyr.
2. Kryptisk farge: Mange vaktelarter har kryptisk farge, som ytterligere hjelper til med å blande seg i.
3. Immobility: Når en vaktel oppdager fare, kan det ty til immobilitet. Det vil forbli ubevegelig og hunker ned, og er avhengig av kamuflasje for å gjemme seg for rovdyr.
4. Distraksjonsskjerm: Noen vaktelarter, som California vaktel, engasjerer seg i distraksjonsskjermer for å lure rovdyr. De kan skape en oppstyr eller feig en skade, og trekke oppmerksomheten til rovdyr bort fra reirene eller sårbare avkom.
5. Rømningsatferd: Vaktel er raske løpere og kan raskt sprint korte avstander for å unngå rovdyr. Deres hastighetsutbrudd er ofte plutselige og uforutsigbare, noe som gjør det utfordrende for rovdyr å forfølge dem effektivt.
6. Gruppeatferd: Quail danner ofte coveys, som er sosiale grupper som kan variere i størrelse. Å være en del av en formidling gir sikkerhet i antall, da de bedre kan oppdage potensielle trusler og koordinere for å forvirre rovdyr.
7. Vokalkommunikasjon: Quail kommuniserer gjennom forskjellige vokaliseringer, hvorav noen brukes spesielt for å varsle andre om potensiell fare. Disse alarmanropene hjelper til med å holde Covey årvåken og gjøre dem i stand til å svare raskt på trusler.
8. Nest skjult: Quel konstruerer godt skjulte reir på bakken, ofte skjult under vegetasjon, falne blader eller annet rusk. Disse reirene er nøye kamuflert for å unngå deteksjon av rovdyr.
9. Rovdyr unngåelsesatferd: Quail har skarpt syn og ivrig hørsel, slik at de kan forbli våken for tilstedeværelsen av rovdyr. Hvis de føler en trussel, vil de sannsynligvis ta unnvikende tiltak, for eksempel frysing, bevege seg for å dekke eller fly bort.
10. Anti-predator-tilpasninger: Over tid har vaktel utviklet spesifikke anti-predator-tilpasninger. For eksempel kan noen arter ha forbedret kamuflasjemønstre eller ha spesifikke kroppsstrukturer som hjelper til med deres flukt eller forsvar mot rovdyr.
Disse forsvarsmekanismene hjelper kollektivt vaktel med å overleve i utfordrende miljøer der de står overfor den konstante risikoen for predasjon. Ved å bruke disse taktikkene har vaktel klart å vedvare som en verdifull del av økosystemet.