Grønnaker er en populær type parakit, som igjen er en type liten papegøye. De er opprinnelig fra Australia, og det finnes én art grønnake, men omtrent 120 forskjellige avler ifølge Grace Pootspete på fuglenettstedet "Tail Feathers". Hovedfargen er grønn, men det finnes mange fargevariasjoner. Grønnaker har vært selektivt avlet for å skape to forskjellige typer fangergrønnaker: amerikansk og engelsk grønnake. Disse fuglene er nysgjerrige og elsker å pippe og leke.
Australiske grønnaker
Australiske grønnaker er ville og vanlige på fastlandet Australia. De har grønne kroppar og gule panner og ansikter med svarte bånd på ryggen. Dette kamouflerer dem i sitt busk-/graslandshabitat i de tørre delene av Australia, der de spiser frø. Ville grønnaker er mye mindre enn de i fangenskap, i snitt ca. 18 cm lange.
Amerikanske grønnaker
Det finnes to typer grønnaker i dyrebutikker. Den mindre typen kalles amerikansk grønnake i USA og blir opptil 23 cm lang. Det finnes mange ulike farger som skyldes naturlige fargemutasjoner. Vanlige farger inkluderer koboltblått, grått, hvitt, gult og mauve. Disse fuglene kan leve opptil 15 år og selges billig i dyrebutikker for rundt 200 kr.
Engelske grønnaker
Engelske grønnaker er betydelig større og har et mer dramatisk utseende enn ville grønnaker. De kalles også utstillingsgrønnaker og er samme art som ville og amerikanske grønnaker. Utstillingsgrønnaker kommer i et stort utvalg farger og mønstre. Hver fargevariasjon har en poengskala og beskrivelse av den ideelle fugl som holdes av "Budgerigar Society" i England, brukt for å dommere utstillingsfugler. Disse fuglene lever i ca. 5–7 år og koster mellom 350–600 kr.
Avling
I vildmarken avler grønnaker mellom juni og september i nord Australia og august og januar i sør; likevel avler de når mat er rikelig. I fangenskap skjer avling i en redekasse, som etterligner naturlig avling i hul trær. Ville australske grønnaker ble avlet selektivt ved å parre fugler med ønskelige egenskaper, som fjærfarge eller størrelse. Denne avlingen produserte avkom med ønskelige og mer utpregede trekk. Over tid ga denne selektive avlingen opphav til de to distinkte fangenskapstyper, samt mange undertyper av engelske grønnaker.