Stillitser finnes i mange varianter, vanlige i Nord-Amerika. Populære ved føremater pga. farger og gledefulle sanger. Små fugler i boligområder og opprinnelige habitater (skoger, enger, ørkener). Tydelige kjønnsforskjeller gjør bestemmelse enkelt.
Farge
Som hos mange fugler: hann mer fargerik – enkleste skille. Farge/mønster avhenger av art. Husstillits (vanlig i Nord-Amerika): hann har lys rød-oransje hode/bryst, tykt brunt på sider. Hun: variasjon av brun over hele kroppen. Noen hanner har gul-oransje merker i stedet for rødt. Farge kommer fra pigment i føde under rugging. Hunner søker rødeste hann – indikerer god mateevne. Flere arter har lignende røde mønster: purpurstillits, Cassins stillits, furu-kongebitt. Amerikansk stillits (hele USA/ Nord-Amerika): gul/svart. Hann: strålende gul med svarte merker våren/sommeren; hun/vinterhann: dull gul til oliv. Vinteren vanskelig å skille, men vårhann umulig å misse.
Sang
Hanner er hovedsanger – for å tiltrekke hunner. Husstillits hann: lang, bølget sang av korte toner uten mønster/melodi. Noen synger hele året. Hun: kortversjon av sang. Purpurstillits hann: variasjon (bølget + territoriumssang). Hun: egen redensang, lengre enn husstillits-hun. Amerikansk stillits hann: energisk sang våren, men redder først midtsommer. Par synger ofte identisk rop under flyvning. Mens hanner synger mest, gir hun rop når hann kommer med mat til unger.
Størrelse
Ingen vesentlig størrelsesforskjell, men hann kan virke større pga. farging. Ved paring blåser hann opp fjærene for å virke større og mer tiltrækkende.