Mikrohabitatpreferanse :Ulike arter kan foretrekke spesifikke mikrohabitater innenfor samme tre. For eksempel kan en art overveiende bygge reir på høyere grener, mens den andre foretrekker lavere grener. Denne vertikale lagdelingen bidrar til å redusere konkurransen om hekkeplasser.
Nest-strukturvariasjon :Selv om begge artene bygger reir på lignende grener, kan de konstruere forskjellige typer reir. Den ene arten kunne bygge reir med åpen kopp, mens den andre konstruerer kuppelformede eller lukkede reir. Disse strukturelle variasjonene kan påvirke deres mottakelighet for rovdyr og værforhold.
Tidsmessig nisjepartisjonering :De to artene kunne utnytte treet til forskjellige tider. For eksempel kan den ene arten være en tidlig oppdretter, hekke og oppdra ungene om våren, mens den andre er en sen oppdretter, som okkuperer treet om sommeren eller høsten. Dette tidsmessige skillet reduserer direkte konkurranse om ressursene.
Diettspesialisering :Til tross for at de deler samme habitat, kan fuglearten ha forskjellige dietter. Den ene arten kan primært livnære seg av insekter som finnes på blader og grener, mens den andre spiser frukt eller nektar fra blomster. Denne diettoppdelingen minimerer matkonkurransen.
Atferdstilpasninger :Arten kan vise forskjellige atferdsmønstre som reduserer overlapping i ressursutnyttelse. Den ene arten kan være mer aktiv på dagtid, mens den andre primært er nattaktiv, og unngår direkte konkurranse om føde- og rasteplasser.
Ved å okkupere forskjellige nisjer innenfor samme tre, kan to like fuglearter sameksistere uten intens konkurranse. Disse nisjedifferensieringsstrategiene lar dem utnytte forskjellige ressurser og miljøforhold, og dermed lette deres sameksistens i et delt habitat.