1. Trigger-hår:
– Venusfluefellen har følsomme triggerhår på de indre overflatene av lappene. Disse hårene fungerer som sensorer.
2. Første kontakt:
– Når et insekt eller en annen liten skapning berører et av utløserhårene, utløser det en elektrisk signaloverføring.
3. Rask bladlukking:
- Når to eller flere triggerhår stimuleres i løpet av en kort periode (vanligvis rundt 20 sekunder), lukkes fellens lober raskt og omslutter byttet i den kammerlignende strukturen.
4. Fordøyelsesenzymer:
– Små pigger på innsiden av fellen brukes til å holde byttet mens bittesmå, fordøyelseskjertler begynner å skille ut enzymer som bryter ned insektets kropp.
5. Gjenåpning av fellen:
- Hvis den fangede organismen sliter og stimulerer utløserhårene inne i fellen, vil fellen forbli lukket i opptil flere dager. Imidlertid, hvis ingen bevegelse oppdages etter en viss periode (vanligvis en dag), vil fellen åpnes igjen hvis vellykket byttefangst ikke har funnet sted.
6. Absorpsjon og næringssyklus:
- Enzymene som skilles ut av Venus-fluefellen gjør insektets myke vev flytende, og frigjør næringsstoffer som nitrogen, fosfor og kalium. Planten absorberer disse næringsstoffene gjennom spesialiserte celler i bladene.
7. Resirkulering av fellen:
- Etter flere bruk eller hvis ingen byttedyr fanges over en lengre periode, vil fellen bli svart og til slutt visne bort. Planten sparer energi ved å resirkulere næringsstoffene fra den gamle fellen til å danne nye blader.
Det er viktig å merke seg at bevegelsen og lukkingen av Venus-fluefellen oppnås gjennom en prosess kjent som hydraulisk forsterkning, der væske bygges opp raskt i cellene i fellen, noe som resulterer i den plutselige snapping-bevegelsen. Dette systemet sikrer effektiv fangst og minimerer rømming av potensielle byttedyr.