Hvorfor hø er et bedre valk enn korn og soya
Mange bønder forer husdyr med industrielt fremstelt för basert på korn og soya. Disse förene gir rask vekst, men er ikke nødvendigvis det sunneste valget. Ofte er korn- og soyavarianter genmodifisert og behandlet med store mengder pesticider. Disse giftstoffene akkumuleres i fettvevet og frigjøres når fettet forbrennes. En høbasert diett er et bedre alternativ – for dyrene og for mennesker som spiser kjøtt og meieriprodukter.
En sunnere løsning
Mange husdyr trives best på hø. Tyre (storfe) har et fordøyelsessystem designet for hø og gress – de er "ugjerrere" med flerkammermage hvor fordøyelse skjer i to faser: gresset tygges og svennes, så oppkastes som ugjerr og tygges igjen. Å fore korn og soya i stedet for hø kan føre til leverabsesser og plutselig dødsyndrom hos storfe. Samme gjelder sau, geiter og alpaka.
For forbrukere er kjøtt fra høfort dyr også sunnere: lavere kolesterol, fett og kalorier, men høyere innhold av vitamin A, vitamin C, omega-3-fedtsyrer og beta-karoten.
En kostnadseffektiv løsning
Noen bønder frykter at høbasert för gir høyere kostnader og lavere avkastning, siden dyr fort tyngre på korn og soya. Men hø muliggjør en selvforsynende drift: dyrene beiter på gresset som vokser på egne beitemarker. Hø er definert som gress som er klippet, tørket og lagret til för, men det finnes mange varianter. Lucerne (alfalfa) er rik på vitaminer, proteiner og mineraler, og vokser i mange klimaer. Andre gode alternativer er kløver og havre.
Ifølge David Pimentel ved Cornell University er korn- og soya-basert för en "dyr og ikke-bærekraftig måte å produsere dyreprotein på."
Hødyrking krever god beiteforvaltning, men fordeler veier opp. Hvis du kjøper hø, se etter sølvgrønt hø. Brunt hø kan indikere at det er klippet for sent på sesongen.