Mastitt er en dyr sykdom for melkeprodusenter, men det er ikke nødvendigvis den enkelte største kilden til økonomisk tap i meieribransjen. Breitere faktorer som melkeprisvariasjoner, fôrkostnader, reproduksjonsineffektivitet og kløvsskader har ofte større finansiell påvirkning.
Likevel kan mastitt påvirke gårdens lønnsomhet på flere måter:
- Melkekvalitet og salgbarhet: Mastitt kan redusere melkekvalitet, føre til avvisning fra meierier, selv om moderne testing og kvalitetsstandarder hjelper med å begrense denne påvirkningen.
- Behandlingskostnader: Veterinærpleie og medisiner summerer seg, men forebygging og besettsstyring kan redusere total forekomst.
- Redusert melkeproduksjon: Berømte kuer kan produsere mindre melk eller slaktes tidlig, men forbedret hygiene og avlsseleksjon har redusert denne effekten.
- Langtidshelse: Kroniske uttarinfeksjoner og redusert levetid kan indirekte skade lønnsomhet gjennom lavere livslang melkeavkastning og høyere erstatningskostnader.
Effektiv mastittforebygging og -kontroll har vesentlig redusert dens direkte økonomiske påvirkning, slik at bønder kan fokusere på bredere økonomiske utfordringer for meieridrifter.