* Habitatbevaring: Å beskytte de naturlige habitatene til truede dyr er en av de viktigste måtene å forhindre at de dør ut. Dette kan gjøres ved å opprette nasjonalparker og dyrereservater, og ved å regulere arealbruken for å hindre ødeleggelse av naturlige habitater.
* Avl i fangenskap: Avlsprogrammer i fangenskap kan brukes til å opprettholde bestander av truede dyr i dyrehager og andre kontrollerte miljøer. Dette kan bidra til å sikre at arten overlever, selv om dens naturlige habitat blir ødelagt.
* Reintroduksjon: Gjenintroduksjonsprogrammer innebærer å slippe dyr oppdratt i fangenskap tilbake til deres naturlige habitater. Dette kan være en utfordrende prosess, da dyrene kanskje må læres hvordan de skal overleve i naturen. Imidlertid kan det være en vellykket måte å hjelpe truede arter til å komme seg.
* Translokasjon: Translokasjon innebærer å flytte dyr fra ett område til et annet, vanligvis til et mer beskyttet habitat. Dette kan gjøres for å redusere risikoen for utryddelse fra naturkatastrofer eller andre trusler.
* Genetisk administrasjon: Genetiske forvaltningsteknikker kan brukes for å opprettholde det genetiske mangfoldet til truede populasjoner. Dette kan bidra til å forhindre at arten blir innavlet, noe som kan gjøre den mer sårbar for sykdom og andre trusler.
Dette er bare noen av måtene forskere kan bidra til å forhindre at dyr dør ut. Ved å samarbeide kan vi bidra til at fremtidige generasjoner vil kunne nyte livets mangfold på jorden.