1. Sikkerhet i antall:
* fortynningseffekt: Rovdyrets sjanser for vellykket å ta ned et individ er kraftig redusert når det er mange potensielle mål. Rovdyret må velge et mål og fokusere angrepet, noe som gjør det lettere for byttet å forsvare seg eller rømme.
* økt årvåkenhet: I en flokk kan enkeltpersoner ta svinger å være årvåken mens andre beiter eller hvile. Dette gjør det vanskeligere for rovdyret å nærme seg ubemerket.
* Forvirring: Bevegelsen av en stor flokk kan forvirre et rovdyr, noe som gjør det vanskeligere å isolere et individ.
2. Defensiv taktikk:
* kollektivt forsvar: Mange besetningsdyr bruker koordinerte defensive taktikker som å sparke, bite og stampe for å avverge rovdyr. Dette kan være overveldende for en ensom rovdyr.
* mobbing: Noen arter, som fugler, vil mobbe et rovdyr ved å omgi det og lage mye støy. Dette kan fraråde rovdyret fra å angripe.
* Defensive formasjoner: Noen arter danner spesifikke formasjoner, som sirkler eller trekanter, for å beskytte de sårbare unge og svakere individer i midten.
3. Fysiske barrierer:
* størrelse: Den store størrelsen og massen til en stor flokk kan være skremmende for et rovdyr. Det kan være motvillig til å angripe en gruppe som virker for sterk til å overvinne.
* tetthet: Den tettpakkede naturen til en flokk kan gjøre det vanskelig for et rovdyr å trenge gjennom og isolere et mål.
4. Rovdyr unngåelse:
* duft: Noen flokkdyr har sterke dufter som rovdyr unngår.
* Alarmanrop: Mange arter har alarmsamtaler som advarer andre om fare, slik at hele flokken flykter.
5. Individuelle forskjeller:
* Alder og erfaring: Eldre, mer erfarne dyr i en flokk er ofte mer våken og dyktige ved å unngå rovdyr.
* Fysisk styrke: Det er mer sannsynlig at sterkere og sunnere individer overlever et angrep.
Generelt sett oppveier fordelene ved å leve i en flokk risikoen for byttedyr. Mens rovdyr fremdeles av og til kan lykkes, gjør vanskeligheten med å angripe en flokk det til et mindre tiltalende alternativ sammenlignet med jakt på ensom byttedyr.