2. Biodiversitet: Dyreliv bidrar betydelig til biologisk mangfold, noe som er essensielt for økosystemstabilitet og spenst. Et bredt spekter av arter sikrer funksjonen til økosystemer, som næringssykling, pollinering og spredning av frø.
3. Sykdomsregulering: Dyrelivsarter kan bidra til å regulere spredningen av visse sykdommer. For eksempel bruker flaggermus et stort antall insekter, inkludert mygg som kan overføre sykdommer som malaria og denguefeber.
4. Pollinering: Mange dyrelivsarter, spesielt insekter, fugler og pattedyr, fungerer som pollinatorer, og sikrer reproduksjon av blomstrende planter. Dette er avgjørende for overlevelsen av mange plantearter og produksjon av mat for både dyreliv og mennesker.
5. Klimaregulering: Dyreliv bidrar til klimaregulering ved å absorbere karbondioksid og produsere oksygen gjennom fotosyntesen. Skoger spiller for eksempel en betydelig rolle i å binde karbon og avbøte effekten av klimaendringer.
6. Frø spredning: Mange dyrelivsarter, inkludert fugler og pattedyr, letter spredning av frø over lange avstander. Dette hjelper med regenerering og distribusjon av plantearter, og opprettholder økosystemets mangfold.
7. Økoturisme: Å observere og samhandle med dyreliv kan være et stort trekkplaster for økoturisme, noe som gir økonomiske fordeler for lokalsamfunnene mens de fremmer bevaringsinnsats.
8. Vitenskapelig forskning: Dyrelivet fungerer som en verdifull ressurs for vitenskapelig forskning, og gir innsikt i evolusjonsprosesser, økologiske interaksjoner og potensielle behandlinger for menneskelige sykdommer.
9. Kulturell og åndelig betydning: Dyrelivet har kulturell og åndelig betydning for mange menneskelige befolkninger. Enkelte arter er æret og ansett som hellige eller symbolske i forskjellige religiøse og kulturelle sammenhenger.
10. Rekreasjonsverdi: Dyrelivsvitring, fugletitting og andre dyrelivsrelaterte aktiviteter gir fritids- og pedagogiske opplevelser for mennesker i alle aldre, og fremmer takknemlighet og forståelse av den naturlige verden.