Dyr befrukter eksternt av ulike grunner, primært drevet av tilpasning til sitt miljø og livshistoriske strategier.
Miljømessige hensyn
- Akvatiske miljøer: Vanlig hos fisk, amfibier, og virvelløse. Vann gir et medium for spermier å nå egg.
- Manglende intern rom: Mange akvatiske dyr mangler rom for intern befruktning, spesielt med store antall egg.
- Begrenset mobilitet: I sessile eller saktebevegelige dyr, tillater det større suksess i å finne partnere.
Livshistoriske strategier
- Store antall avkom: Øker overlevelsessjanser i utfordrende miljøer.
- Synkron gyting: Individer frigir kjønnsceller samtidig for å øke befruktningssuksess.
- Begrenset foreldreomsorg: Avkom ofte overlates til å utvikle seg uavhengig.
Eksempler
- Fisk: Frigir egg og sperma i vannet.
- Amfibier: Frosker og padder legger egg i vann for ekstern befruktning.
- Insekter: Noen, som øyenstikker, driver ekstern befruktning.
Fordeler og ulemper
Fordeler: Økt genetisk mangfold; effektivt i tettbestandte miljøer.
Ulemper: Økt sårbarhet for rovdyre og miljøendringer; lavere befruktningssuksess; begrenset foreldreomsorg.
Summa summarum er ekstern befruktning en evolusjonær tilpasning som har vist seg vellykket for mange akvatiske dyr.