Food &Resources:
* Stabil matforsyning: Domestiserte dyr ga en pålitelig kilde til kjøtt, melk, egg og ull. Dette bidro til å sikre matsikkerhet og redusert avhengighet av jakt og samling.
* økt produktivitet: Dyr som okser og hester ga makt til brøyting, transport og andre arbeidsintensive oppgaver, noe som gjorde landbruket mer effektivt.
* handel og handel: Domestiserte dyr forenklet bevegelse av varer og mennesker, og fremmet handel og økonomisk vekst.
Sosiale og kulturelle endringer:
* Befolkningsvekst: Pålitelige matkilder og økt produktivitet muliggjorde befolkningsvekst, noe som førte til utvikling av større bosetninger og etter hvert byer.
* Sosialt hierarki: Domestisering førte til utvikling av pastorale samfunn, der dyreeierskap og rikdom ble knyttet til sosial status.
* Nye teknologier: Behovet for å håndtere dyr førte til utvikling av nye teknologier som saler, ploger og seler.
* Sykdomsoverføring: Selv om det er gunstig, brakte domestisering også risikoen for nye sykdommer som spredte seg fra dyr til mennesker, og påvirket menneskers helse.
Totalt sett endret domestiseringen av dyr fundamentalt menneskesamfunn:
* fra jeger-samlere til landbrukere: Det tillot mennesker å bosette seg på ett sted og dyrke land, noe som førte til utvikling av landbruket.
* fra nomadisk liv til bosatte samfunn: Det letter dannelsen av større, mer komplekse samfunn med spesialiserte roller.
* fra små, isolerte samfunn til større, sammenkoblede imperier: Det letter handel, reise og kommunikasjon, noe som førte til utvidelse og sammenkobling av menneskelige samfunn.
Det er viktig å merke seg at domestiseringen av dyr også hadde utilsiktede konsekvenser, inkludert miljøforringelse, dyrevelferdsproblemer og spredning av sykdommer. Imidlertid er dens innvirkning på menneskets historie ubestridelig.