beite: Dette er det vanligste stedet for storfe å beite. Beiturer er felt som er spesielt plantet med gress som har mye næringsverdi for storfe.
Rangelands: Dette er store, åpne landområder som ikke styres aktivt for beite. De kan finnes i mange forskjellige deler av verden, inkludert det vestlige USA, Australia og Afrika. Rangelands inneholder ofte en blanding av gress, busker og trær.
Meadows: Dette er landområder som er dominert av gress og andre urteaktige planter. Engger finnes vanligvis i fuktige områder, for eksempel langs bekker og elver.
Farms: Noen gårder har beiteområder spesielt for storfeene sine, enten i tillegg til eller i stedet for å mate dem høy.
Andre områder: Storfe kan også beite på andre områder, for eksempel:
* Ditches ved veikanten
* skoger (der det er tilstrekkelig undervekst)
* avfallsområder
Viktige faktorer for passende beite:
* gressarter: Ulike gressarter varierer i ernæringsverdien og smakbarheten. Storfe foretrekker å beite på gress som har mye protein og fordøyelig energi.
* Gresshøyde: Gress skal være i en høyde som er behagelig for storfe å beite. For kort gress kan være vanskelig å spise, mens for høyt gress kan være vanskelig å se og kan ha parasitter.
* Vanntilgjengelighet: Storfe trenger tilgang til rent, ferskvann.
* vær: Ekstreme værforhold, som tørke eller kraftig regn, kan påvirke tilgjengeligheten og kvaliteten på beite.
* sykdom og parasittkontroll: Beiteområdet skal være fritt for sykdommer og parasitter som kan skade storfe.
Det er viktig å merke seg at ikke alle gress er egnet for storfe. Noen gress kan være giftige, mens andre kanskje ikke gir nok næringsstoffer. Hvis du er usikker på egnetheten til et bestemt beiteområde, er det best å rådføre seg med en veterinær eller et landbruksforlengelsesagent.