* Kommersielle oppdrettere: Dette er selskaper som spesialiserer seg på avl av dyr til forskningsformål. Dyrene er typisk spesialavlet for å ha spesifikke egenskaper som gjør dem egnet for testing, for eksempel en bestemt genetisk sammensetning eller mottakelighet for en spesifikk sykdom.
* Dyrehjem: Noen laboratorier skaffer dyr fra dyretilfluktsrom eller redningsorganisasjoner. Disse dyrene kan ha blitt forlatt eller overgitt av eierne, eller de kan ha blitt beslaglagt av dyrekontrollmyndighetene.
* Forskningsinstitusjoner: Noen laboratorier opprettholder sine egne avlskolonier av dyr for forskningsformål. Disse koloniene brukes vanligvis til å produsere dyr med spesifikke genetiske egenskaper eller for å studere effektene av langvarig eksponering for et bestemt stoff eller tilstand.
Anskaffelse av dyr for laboratorietesting er en nøye regulert prosess, og laboratorier må følge strenge retningslinjer og forskrifter for å sikre dyrenes velferd.
Disse forskriftene inkluderer:
* Få de nødvendige tillatelsene og lisensene: Laboratorier må innhente de nødvendige tillatelsene og lisensene fra myndighetene eller reguleringsorganet for å utføre dyreforsøk.
* Sikre at dyrene er sunne og godt tatt vare på: Forsøksdyr må holdes under rene, komfortable og trygge forhold og må ha et kosthold som dekker deres ernæringsmessige behov. De må også gis tilgang til veterinærhjelp og må overvåkes jevnlig for tegn på sykdom eller plager.
* I følge prinsippene for 3R-ene: 3R-ene er et sett med prinsipper som styrer bruken av dyr i forskning, testing og utdanning. De 3R er:
- Erstatning: Når det er mulig, bør dyr erstattes med ikke-dyrealternativer, for eksempel cellekulturer eller datamodeller.
- Reduksjon: Antall dyr som brukes i forskning bør reduseres til det minimum som er nødvendig for å nå de vitenskapelige målene.
- Forbedring: Prosedyrer bør endres for å minimere smerte og plager for dyrene.