Her er en oversikt over hvorfor lamas kan ha beholdt sine kjernefulle RBC -er:
* tilpasning av høy høyde: Lamaer og alpakkaer er hjemmehørende i Andesfjellene, der oksygennivået er betydelig lavere. Nukleatede RBC -er er kjent for å ha en lengre levetid enn enucleated. Dette kan være fordelaktig i store høyder, der oksygen er lite, ettersom det gir mer effektiv oksygentransport.
* Forbedret oksygenbæringskapasitet: Selv om den spesifikke mekanismen ikke er helt forstått, antyder noen studier at kjernerte RBC kan ha en høyere oksygenbæringskapasitet enn de uten kjerner. Dette vil igjen være gunstig i et miljø med lite oksygen.
* Cellular Repair: Tilstedeværelsen av en kjerne kan gi rom for et visst nivå av DNA -reparasjon og potensielt til og med cellulær inndeling innen RBC -ene. Dette kan bidra til å opprettholde integriteten til de røde blodlegemene og deres funksjon i oksygentransport.
Det er imidlertid viktig å merke seg:
* Den nøyaktige årsaken til kjernefysiske RBC -er i lamaer er fremdeles under etterforskning. Forskere forsker aktivt på de evolusjonære og fysiologiske fordelene med denne funksjonen.
* Det er andre dyr som også har kjernefysiske RBC -er, inkludert fugler, krypdyr, amfibier og fisk. Dette antyder at det å miste kjernen i RBC kan ha vært en evolusjonær tilpasning som skjedde spesifikt hos pattedyr, med noen unntak som lamaer.
Tilstedeværelsen av kjernefulle RBC -er i lamaer er et spennende eksempel på hvordan forskjellige arter tilpasser seg miljøet og hvordan evolusjon kan føre til unike biologiske trekk.