Årsaker og bakgrunn
Hundeanfall forårsakes av abnormal elektrisk aktivitet i hjernen (Dr. Hardy, Univ. of Minnesota). Hunder er enten født med tilstanden (medfødt) eller oppnår den senere (erhvervet). Erhvervde anfall kan skyldes: traume, forgiftning, sykdom (diabetikere eller leverproblemer gir anfallsrisiko). Virale/bakterielle infeksjoner kan gi hjernbetennelse og anfall.
Uavhengig av type: ufrivillig aktivitet i kroppsdelen som styres av det påvirkede hjernelobet.
Typer anfall
Mange anfall involverer bevissthetstap, konvulsjoner, spytt, paddling med ben, urin/avføring under anfall. Men ved generalisert ikke-konvulsivt anfall (petit mal) vil hunden gå bort i bevisstheten uten konvulsjoner. Ikke-konvulsive anfall er sjeldne (Dr. Hardy).
Fokale anfall er en annen type ikke-konvulsivt anfall, påvirker en liten, lokalisert del av hjernen. Symptomer: ansiktstikking, repittert blunking, biter i luften.
Et anfall varer vanligvis noen minutter. Etterpå kan hunden virke forvirret og doven – dette kan vare dager.
Advarselstegn
Før et anfall kan hunden bli urofull og klynge, eller mer kjæletrengende og trenge trøst (Dog-Obedience-Training-Review).
Behandling
Hvis du tror hunden har ikke-konvulsivt anfall: ikke panikk eller skrik (kan forverre). Fjern gjenstander unna hvis konvulsjoner starter. Ikke legg hender nær hodet – hunden kan bite uvilkårlig. Umiddelbar veterinærhjelp er avgjørende. Hvert anfall forsterker den anormale elektriske banen i hjernen og øker sannsynligheten for nytt anfall. Det finnes medisiner som kontrollerer episoder.
Forebygging
Hunder med anfallslidelse skal ikke brukes til oppdrett – forhindrer genetisk arv. Alle bør holdes oppdatert på vaksiner for å forhindre sykdommer som kan føre til anfall.