Progressiv cerebellær atrofi, også kjent som cerebellær abiotrofi (CA), er en ubehandelbar degenerativ sykdom hvor cerebellum – den delen av hjernen som påvirker bevegelse – sakte dør. Denne lidelsen er ikke dødelig, og hunder med denne sykdommen forblir våke og kan leve en normal levetid.
Utsatte raser
Selv om denne lidelsen kan forekomme i de fleste raser, er noen mer utsatte enn andre. Rasene hvor progressiv cerebellær atrofi forekommer oftest er australisk kelpie, border collie, airedale terrier, amerikansk staffordshire terrier, beagle, bernese fjellhund, brittany, bullterrier, bullmastiff, collie, gordon setter, kerry blue terrier, labrador retriever, pudel, samojed, skotsk terrier og engelsk fårhund. CA er den mest forekommende genetiske sykdommen hos australiske kelpier.
Symptomer
Symptomer på påvirkede hunder starter typisk de første ukene, men noen raser viser tegn mye senere. For eksempel kan engelsk fårhund ikke vise tegn på denne sykdommen før den er 40 måneder gammel. Selv om symptomer kan variere fra hund til hund, er typiske tegn på sykdommen generell klodsete og manglende koordinasjon. Fordi dette er en degenerativ sykdom, kan endringer i koordinasjon ta år å påvirke hundens evne til å gå eller klatre trapp.
Årsak
Sykdommen forårsakes av et defekt autosomalt resessivt gen. Hvis begge foreldre har dette resessive genet, vil valper utvikle CA. Hunder som er kjent for å bære dette resessive genet bør ikke avles, men i noen tilfeller vil oppdrettere bare avle en påvirket hunn med en annen hunn, som vedvarer genet.
Alvorlighetsgrad
Hunder med denne sykdommen har varierende grad av degenerasjon og deres cerebellumer kan degenerere i ulike hastigheter. For eksempel er noen initielle tegn på sykdommen så milde at eiere er uviten om at hunden deres har CA før mer åpenbare symptomer dukker opp. Men i noen tilfeller, deteriorerer en hunds koordinasjon og bevegelse raskt en gang de første symptomene vises.
Langtidprognose
Fordi det ikke finnes kur for denne sykdommen, avhenger langtidprognosen av alvorlighetsgraden av symptomene. Mens mange hunder lever et lykkelig, frisk liv, deteriorerer andre hunder raskt og til det punkt hvor eutanasie blir det eneste alternativet.