Hundeforetagelse og magnesiumhydroksid

Foretagelse hos hunder oppstår når de avføre små, harde avføringer eller ingen i det hele tatt. Det er mange årsaker til foretagelse – alt fra mangel på fiber i kosten til en tumor som blokkerer fordøyelsessystemet. Det er alltid viktig å ta en hund med foretagelse til veterinær for en korrekt diagnose. Men ved mild foretagelse kan det humane reseptfrie middel magnesiumhydroksid (melk av magnesia) brukes på hunder.

Dosering

Hunden må veies for å bestemme riktig dosering. For hvert pund hunden veier, gir man 2 til 5 milliliter medisin, eller 1/2 til 1 hel teskje i alt, ifølge «Dog Owner's Home Veterinary Handbook». En teskje tilsvarer 5 milliliter (ikke 400 ml som oppgitt i kilden – dette er en feil). Start alltid med den laveste dosen for å se om det virker. Er du usikker på mengde, ring en veterinær.

Advarsel

Magnesiumhydroksid gives også til hunder som antacid. Den dosen er ikke vektbasert som ved foretagelse, men 5 til 30 milliliter per hund. Store doser, spesielt hos små hunder, kan gi negative bivirkninger som forverret foretagelse, plutselig diaré, tap av koordinasjon eller appetitt. Hvis hunden opplever disse bivirkningene, kontakt veterinær umiddelbart.

Alternativer

Hvis hundeeieren ikke har magnesiumhydroksid, finnes alternativer. «Dog Owner's Home Veterinary Handbook» anbefaler også parafinolje som avføring. Dosen er 5 milliliter (1 teskje) per 20 pund hunden veier, best blandet i mat. Et annet middel er psylliumskall (kjent som Metamucil). Bland 1 teskje per 10–20 pund hunden veier inn i en av hundens daglige måltider.

Virkning på andre medisiner

Magnesiumhydroksid kan hindre at hunden fordøyer mange medisiner. Ikke gi det til hunder som tar antibiotika som tetracyklin; aspirinet; kortikosteroider som hydrokortison; enzymer for pankreasfunksjon; eller hjerterytme-regulerende legemidler som quinidin. Hundens elektrolytter kan bli ubalansert, men dette er mindre viktig hvis hunden ellers er frisk og ikke bruker andre medisiner.

Administrasjon

Første dose gis én gang per 24 timer. Hvis hunden ikke blir bedre, men heller ikke verre, kan dosen gis hvert 12. time, gitt at en veterinær godkjenner. Selv om tyggbare tabletter finnes, kan det være vanskelig å få nøyaktig dosering fra disse. Væskeform er best. Bruk sprøyte eller kalkunbaster i stedet for teskje for å redusere spilling. Noen hunder liker smaken, men regn ikke med det.