Behandling av albuersår varierer avhengig av årsak. Antibiotika, antimykotika og smertestillende er vanlige forskrivninger. God stell fra eier er viktig, men da infeksjonsrisiko er høy, bør behandling skje under veterinærtilsyn.
Årsaker
Behandling avhenger av sårtypen. Vanlige typer: akutt fuktig dermatitt, skabb, soppinfeksjoner, allergier. Interne sykdommer kan gi sekundære albuersår. Pressuresår (fra langvarig press på ett sted) er vanlig på albuer, spesielt hos funksjonshemmede hund.
Forebygging
Hold hund flått- og ragnfri for å forhindre dermatitt. Hold hund ren og velstelt. Funksjonshemmede hund som ikke kan flytte på seg må flyttes jevnlig for å unngå pressuresår. Har et pressuresår oppstått, må hunden unngå å ligge på det.
Rensing av såret
Sår må være rent for å hele. Fjern hår rundt og vask med såpe og vann. Saltvannsløsning kan brukes for å rense ut væsker.
Antibiotika og lokalbehandling
Antibiotika gis ofte som salve direkte på såret etter rensing. Deretter bandasjes såret steril. Veterinæren kan også forskrive smertestillende, antimykotika og antiinflammatoriske midler.
Forhindre at hunden slikker såret
Hunden vil vilje slikke såret, som forverrer det og gir infeksjonsrisiko. Mange antibiotikasalver er giftige ved inninntak. Bruk kagge eller halskrage (Elizabethan collar) for å hindre slikking/beting under hele helbredelsesperioden.
Advarsel: tegn på infeksjon
Selv med behandling kan sår bli infisert. Advarselstegn: pus, illukt, svullnad, ømhet, rødme, sensitivitet. Rask hjerterytme, generell svakhet, feber eller kjelelignende symptomer. Ved disse tegn: kontakt veterinær umiddelbart.