Serebellum organiserer bevegelser og opprettholder likevekt. Serebellærsykdommer hos hunder er serebellær abiotrofi, serebellær hypoplasi, infeksjøse serebellærsykdommer, granulomatøs meningoencefalomyelitt, neoplastiske serebellærsykdommer, traume til serebellum og toksisitet til serebellum.
Serebellær abiotrofi og serebellær hypoplasi
- Serebellær abiotrofi innebærer død av nevroner i serebellum. Serebellær hypoplasi innebærer aplasi- og hypoplasi-mis dannelser i serebellum.
Infeksjøse serebellærsykdommer
- De infeksjøse serebellærsykdommene er hundepest, mykotiske sykdommer, canine herpes, Rocky Mountain feber, ehrlichiose, parasitær migrasjon, toksoplasma, og neospora. Disse sykdommene påvirker serebellum og hjernestammen.
Granulomatøs meningoencefalomyelitt
- Granulomatøs meningoencefalomyelitt presenterer seg som en fokal masselaesjon eller en spredt sykdom. De mest vanlige raser påvirket av denne sykdommen er voksne små rasehunder.
Neoplastiske serebellærsykdommer
- Neoplastiske serebellærsykdommer påvirker serebellum ved primære og sekundære svulster.
Traume til serebellum og toksisitet til serebellum
- Traume til serebellum oppstår gjennom traume forårsaket direkte til serebellum eller indirekte gjennom andre deler av hjernen. Metronidazoltoksisitet forårsaker toksisitet til serebellum.