Lårbenet, skjenbenet og kneskallen danner hundens kneledd. Beinene er forbundet av bindevevsbånd av fibrost vev som kalles ligamenter. To deler av ligamenter krysser lårbenet og skjenbenet. Disse kalles korsbåndene. Korsbånd betyr egentlig kryssvis. Korsbåndsskader er de mest vanlige kneskadene hos hunder.
Revne (ruptur)
Korsbåndene holder lårbenet og skjenbenet fra årive mot hverandre. Det bakre båndet kalles det posteriore korsbåndet, og det fremre båndet er det anteriore korsbåndet. Korsbåndene har stor sannsynlighet for å revne (rive) under vridbevegelser. Hvis hunden overstrekkker knet, vil båndene rive løs fra beinene, og la lårbenet og skjenbenet rive mot hverandre.
Risikofaktorer
Hunder mest utsatt for korsbåndsskader er de som er ekstremt aktive. Storraser, spesielt labradorer, rottweiler og Bernhardinere, er også i risikogruppen. Overvektige hunder av enhver størrelse har en økt hyppighet av revnede korsbånd. Ekstra vekten setter mer press på båndene, og sliter dem tynt over tid. Korsbåndsskader hos overvektige hunder er mer sannsynlig å skje gradvist i stedet for gjennom fysisk aktivitet eller skade. Hunder som blir kjört ned av biler har ofte også korsbåndsskader.
Tegn
Hunder viser vanligvis lamhet. Ved en akutt skade vil han vise tegn på smerte umiddelbart, ofte ved å spare den skadede foten. Han kan klaga når han prøver å belaste det søre kneet. Knelen vil ofte virke svullet og kan være varm ved berøring. For hunder med progressiv degenerasjon av korsbåndene, vil du ofte merke en tendens til å spare en fot i noen dager før hunden din begynner å gå på den igjen. Denne syklusen tenderer til å gjenta seg. Knene kan virke svullet i perioder når hun sparer den, og selv når hun ikke gjør det.
Diagnose
Hvis veten din mistenker et revnet korsbånd, vil hun utføre en fysisk undersøkelse. På en presis måte vil hun manipulere lårbenet og skjenbenet for å se om beinene beveger seg anormalt. Hvis hunden din er for nervøs eller har for mye smerte til å tåle en undersøkelse, kan veten sedere ham først. Hun kan også bestille røntgenbilder for å avgjøre omfanget av skaden og sjekke for artritt, som ofte er til stede ved langvarige skader.
Behandling
Hvis korsbåndene ikke er helt revnet, eller hvis kirurgi ikke er et alternativ på grunn av hundens helse, alder eller andre grunner, vil veten forsøke å håndtere skaden med fysioterapi. Du vil bli bedt om å begrense hundens vanlige aktiviteter for å gi tid til heling. Veten din vil sannsynligvis ordinere et ikke-steroidal antit inflammatorisk legemiddel (NSAID) som aspirin eller Rimadyl. Hvis hunden din er overvektig, bør han gå på kur for å oppnå en sunnere kroppsvekt.
Hvis båndet er for revnet til å hele på egenhånd, vil kirurgi være det mest sannsynlige utfall. Hvis det er noe bånd igjen i god stand, kan kirurgen kanskje reconstruere korsbåndet fra nærliggende fibrost vev. Hvis det ikke er mulig, finnes det to typer kirurgi for å justere skjenbenet for å redusere mekanisk stress på leddet. Tibial plateau leveling osteotomy (TPLO) er den mest vanlige kirurgien. Tibial tuberosity advancement (TTA) kirurgi fører vanligvis til lavere arrittrater etter heling, men veterinærkirurgen krever spesiell trening og utstyr som ikke alltid er tilgjengelig.
Prognosen er vanligvis god til utmerket, avhengig av omfanget av skaden og den valgte behandlingen. Et betydelig antall hunder vil utvikle artritt på et tidspunkt som følge av kneskadene, uavhengig av hvordan korsbåndsskaden behandles.