1. Herbivorer: Antiloper er først og fremst planteetere, noe som betyr at de lever av gress, blader, busker og andre plantematerialer. De bidrar til å opprettholde balansen i plantesamfunnene ved å beite og surfe, og forhindre gjengroing av visse plantearter.
2. Frøspredning: Mange antilopearter spiser frukt og sprer frøene gjennom avføringen. Dette hjelper til med spiring og etablering av nye planter over et større område, og fremmer plantemangfold og økosystemhelse.
3. Næringssyklus: Gjennom beite og avfallsproduksjon bidrar antiloper til næringssirkulering i miljøet. Aktivitetene deres hjelper til med å frigjøre næringsstoffer fra planter til jorden, noe som gjør dem tilgjengelige for opptak av andre organismer, inkludert planter og mikroorganismer.
4. Habitatmodifikasjon: Antiloper kan påvirke habitatene deres gjennom søking og surfeatferd. Ved å selektivt beite på enkelte planter kan de endre vegetasjonsstrukturen og skape åpne områder som kommer andre dyrearter til gode. Deres aktiviteter bidrar også til å skape mikrohabitater som gir ly og hekkeplasser for andre organismer.
5. Kilde til mat: Antiloper er en viktig matkilde for en rekke rovdyr, inkludert store rovdyr som løver, leoparder, geparder og villhunder. Deres tilstedeværelse støtter de høyere trofiske nivåene i økosystemet og opprettholder forholdet mellom rovdyr og byttedyr.
6. Økonomisk og kulturell betydning: Antiloper har kulturell og økonomisk betydning for menneskelige samfunn. De jaktes på for kjøtt, skinn og horn i mange regioner, og støtter levebrød og bidrar til lokale økonomier. I tillegg har antiloper kulturell og symbolsk betydning i noen samfunn, med i tradisjonelle historier, ritualer og seremonier.
Samlet sett spiller antiloper viktige økologiske roller for å opprettholde strukturen og funksjonen til ulike økosystemer. Bidragene deres inkluderer planteetende, frøspredning, næringssykling, habitatmodifisering, støtte til rovdyrbestander og kulturell betydning, som alle bidrar til helsen og balansen til økosystemene de bor i.