Bjeffing er en normal, om enn irriterende, del av de fleste hunders kommunikasjonsmønstre. Hunder kommuniserer ved hjelp av hale, kroppsholdning og stemme. De bjeffer for å varsle eiere om endrede situasjoner, som gjesters ankomst eller behov for mat. Hunder som bjeffer på hver liten ting kommuniserer enten alarm, opphisselse eller frustrasjon. Mange valper vokser naturlig ut av bjeff-tendenser med alderen, men overdrevent bjeff krever ofte atferdsmodifiserende trening.
Årsaker til bjeffing
Noen raser er mer bjeff-freudige enn andre. Terriere bjeffer mer enn greyhounder. Bjeffing trigges av opphisselsestilstand. Noen hunder bjeffer overdrevent pga. upassende innesperring, miljølyder, separasjonsangst, manglende motion. Individuelle temperament kan også skyldes. Lyden av en kontinuerlig bjeffende hund er et forstyrrende og stressutløsende støy for mennesker, og bør korrigeres.
Behandling av årsaker
Enkleste måten å håndtere en hund som bjeffer pga. en mistenkt årsak, er å adressere og løse den problematiske situasjonen. Upassende innesperring er blant de vanligste årsakene til overdrevent bjeffing, og inkluderer begrenset binding (bundet på kort line), hage uten værbeskyttelse, hund alene i låst rom, eller for lang tid i kasse. Å lære hvordan man innespærrer hunden riktig kan gå langt i å dempe konstant bjeff. Økt motion kan også hjelpe å frigjøre noe av opphisselsen som nå utsettes gjennom bjeff.
Atferdsmodifiserende trening
Det finnes en rekke treningmetoder som inkluderer direkte og indirekte bjeff-intervensjoner. En direkte intervensjon er å lære hunden et signalord som signaliserer at den skal slutte å bjeffe. Populære eksempler er «nei» og «tyst». Ordet ut tales med rolig og rolig stemme, da rop tenderer til å oppmuntre hunden til å bjeffe mer. Forsterkning av signalordet er essensiell, enten med lederkorreksjon eller en blid hånd som lukker hundens snute og repeterer signalordet. Å gi hunden noe annet å gjøre, som «sitt», hjelper ofte. Den beste måten å forsterke signalet på er å belønne hunden hver gang du gir signalet og den slutter å bjeffe. Belønninger, repetisjon og konsekvens i trening er essensielle.
Indirekte intervensjoner
Noen ganger bjeffer hunden et sted der eieren ikke kan anvende en direkte korreksjon, som bak et hegn eller i et annet rom. For disse anledningene kan eieren bruke indirekte teknikker som høyfrekvente lydenheter eller til og med ryste en boks fylt med mynter. Uvanlige lyder distraherer ofte hunden lenge nok til at eieren kan forsterke signalordet med en godbit. Mer drastiske verktøy finnes i form av bjeff-aktiverte sjokkkrager eller en kirurgisk prosedyre som fjerner hele eller deler av hundens stemmebånd, men disse anbefales generelt bare som siste utvei.