Hunder bjeffer – det er i deres natur. Men når bjeffing blir kronisk, kan det bli en forstyrrelse for naboer og så stor at handling må iverksettes. Nesten alle byer og tettbygde områder har støyforskrifter som gjelder bjeffende hunder, og brudd på disse kan føre til bot eller til og med utkastelse hvis problemet varer.
1. Lokale lover
Hver kommune har egne regler for klager på bjeffende hunder. Det er viktig å finne ut hva slags juridisk håndhevelse du har hvis du ikke klarer å løse det på god vei. Det beste stedet å finne informasjon er din lokale kommune- eller fylkes dyrkontroll-nettsider. Der finner du definisjonen på kronisk bjeffing og hvordan du korrekt og lovlig håndterer det.
2. Hva er kronisk bjeffing?
Forskjellige områder har forskjellige definisjoner, men de fleste krever at hunden bjeffer kontinuerlig i en bestemt tidsperiode. F.eks.: hvis hunden bjeffer uten opphør i 20 minutter eller mer, er det et brudd på loven. Dette kan være vanskelig: hvis hunden stopper i mer enn ett minutt i den perioden, nullstilles klokken typisk. Hvis du er alvorlig om å drive en rettssak, bør du inspisere bjeffingen i denne lengden. I noen tilfeller har huseier ingen annen utvei enn å stifte saksøks mot hundeeieren.
3. Juridisk håndhevelse
Flertallet av klager på bjeffende hunder, gitt at de oppfyller din lokale definisjon av forstyrrelse, vil kun resultere i advarsler til hundeeieren og senere medling. Dette kan ta en serie klager og strekke seg over måneder. Selv om sluttresultatet kan være at hundeeieren blir utkastet (hvis leie) eller at hunden fjernes fra eiendommen, vil du fortsatt utsettes for bjeffende hund under hele prosessen. Det kan være enklere å prøve å løse problemet på andre måter først.
4. Advarsel naboen
Naboen din er kanskje ikke klar over hva hunden gjør når de er borte. Mange dyrkontroll-nettsider har et utkast til brev du kan laste ned, skrive ut og anonymt legge i naboens postkasse for å varsle om problemet. Beskriv hva hunden gjør og når, og be dem gjøre noe ved det. Hvis dette ikke gir resultat, gjør en formell klage til dyrkontrollen. De vil sende noen ut for å snakke med eierne.
5. Medling
I mange områder er medling neste steg. Medlere er nøytrale tredje part som kan bistå med åpen og direkt kommunikasjon om bjeffingsproblemet. Noen ganger tilbudt gratis av kommunen. Sukkessen avhenger av viljen hos begge parter til å være åpne for løsninger og lytte til hverandres perspektiv. Noen kommuner krever medling før man kan iverksette strengere juridiske tiltak eller sende inn flere klager.
6. Rettssaker (forhandlinger)
Etter medling, hvis problemet vedvarer, kan du vanligvis be om en forhandling. Utfallet, gitt at du kan bevise saken din mot eieren, er at eieren blir pålagt å løse problemet eller miste hunden. Mulige dommer kan inkludere ekstra trening for hunden, krav om bjeffehalsbånd, eller at hunden holdes i et lydisoleret område.
7. Forliksretten (Small Claims Court)
Når alt annet har feilet, kan du bringe naboen for forliksretten for å vinne en pengeerstatning på bakgrunn av at hunden er en forstyrrelse som hindrer din nyting av hjemmet. Dette trinnet vil sannsynligvis ødelegge eventuelt godt nabolag permanent, kan gi viss økonomisk kompensasjon, men lite annet. De fleste domstoler har ikke makt til å pålegge at hunden avlives eller fjernes fra hjemmet.