Å velge valp eller hund er spennende. Det er fristende å ta et spontant eller emosjonelt valg. Et besøk på dyrebutikk eller dyrehjem kan trekke på hjertestrengene og få deg til å gå bort med en ny beste venn for raskt. For et hundeliv med glede og selskap, er det viktig å ærlig og grundig evaluere deg selv, hjemmet ditt, familien din. Alvorlig forskning på hunder – aldre, renraset vs. blandet, størrelser og temperament – garanterer et perfekt match.
Del 1: Selvvurdering – Fem spørsmål
Før du velger en canine kamerat, bruk betydelig tid på å tenke gjennom din livsstil. Hvis du ikke bor alene, führ samtalen med alle i husstanden. Vurder naboer, og andre dyr i hjemmet eller nabolaget. Tenk kreativt; projiser svarene dine 10–15 år frem i tid, eller lenger. Så lenge lever en valp hos deg.
1. Hva slags hjem og familie har jeg?
Bor du i leilighet/ettersamfunn? Sjekk regler for størrelse/antall hunder. Noen fylker har forbud mot visse raser. Hage må ha sikkert hegn. Uten hage: er du villig til jevnlige gåturer? Små barn i hjemmet? Velg barnvennlig hund. Eldre eller sårbare besøkende? En stor, levende rase kan være fare. Planlegger du barn i hundens levetid? Velg hund som passer livsstilen uavhengig av endringer.
2. Hva er mitt aktivitetsnivå?
Alle hunder trenger jevnlig motion, men som trenger mye mer. Noen raser trives med «sofa-potatis»-liv, andre er utmerkede løpe-/sykkelkammerater. En sliten hund er en glad hund. Vurder hvor mye aktivitet du *kan* gi for å holde hunden fornøyd. Hunder uten nok motion utvikler destruktiv atferd. Hvis du ikke er løper, vil ikke en hund få deg til å bli det. Velg hund som trives uten halvmaraton ukentlig. Tenk på alder: valper trenger mer trening, motion, oppmerksomhet. Blandede valper kan overraske (størrelse/type). Voksne hunder er formet av tidligere eiere. Seniorer kan ha helseutfordringer.
3. Er jeg forpliktet til lydighetstrening?
Alle hunder trenger grunnleggende lydighetstrening for å være gode medborgere og glade familiedyr. Små hunder trenger like mye trening som store. Store hunder blir fysisk ukontrollerbare uten trening. Har du ikke erfaring, har du tilgang til kurs eller privattrenere? Hunder med høyt energinivå dra nytte av avansert lydighetstrening, agility og terapiarbeid. Alt dette tar tid, koster penger, men gir innerlig tilfredsstillelse.
4. Har jeg råd til hund?
Lag en realistisk budsjett. Store hunder spiser mer. Vet-regninger kan løpe i ti-tusen årlig for sykdomsutsatte raser. Sterilisering, vaksinasjoner, stell for høyvedlikeholdsraser – alt teller.
5. Hvor får jeg hunden min?
Kilder: naboer/venner (lav pris), dyrebutikker, anerkjente avlere, dyrehjem, rasespesifikke redningsgrupper, annonser. Valpefabrikker (puppy mills) producerer kull etter kull med for lite tanke på gener, sykdommer, arv, ofte i dårlige forhold. Mange stater har lover som regulerer oppdrett. Det er *svært viktig* å unngå å kjøpe fra valpefabrikker – da støtter du en slem og misbrukende industri. Fra ukjent kilde = du støtter uansvarlig oppdrett og dårlige avgjørelser om sterilering.
Del 2: Raseforskning – Fem flere spørsmål
Renrasede hunder er utviklet over tiår, noen ganger århundrer, for konsistente personligheter, atferd og fysiske trekk. Avlere jobber for å opprettholde en «rasestandard» som gjelder alle aspekter. Ved valg av renraset hund kan du rimelig forutsi atferd som voksen, størrelse, spesifikke helsebehov, til og med levetid. Blandet rase er mer utfordrende. Faglært personell på dyrehjem kan gjette rasetilblanding. Hvis du bestemmer deg for f.eks. schnauzer-trekk eller sterke beskyttelsesinstinkter som rottweiler, kan kennel-personell hjelpe mer målrettet.
6. Hva slags personlighet passer meg?
Noen hunder er avholdsomme, andre venlige. Noen høyt energiske, andre glade for å kule seg på sofaen. Inne i et kull varierer personligheter. Noen valper er «alfa», andre underordnede/sky. Bruk tid på å interagere med hunden/valpen du vurderer. Spør nåværende vaktmestre om personlighet, for å være sikker på at du ikke fanget den «ville» på en uvanlig rolig morgen.
7. Hva størrelse passer hjem og livsstil? Hva «utseende» trekker meg?
Toy/små raser: lett å bære, transportere, ofte velkomne på hotell, fly, leiligheter. Store/giant raser: plasskrav, kan diktere bilvalg.
8. Hvor smart vil jeg at hunden min er?
Visse raser er kjent for høy intelligens = lett å trene, men vanskelig å holde utfordret. Andre er stubburne eller trenger mer repetisjon. Rasere vurderes ofte for «nybegynner» vs. «erfaren» eiere. Vær ærlig i din egen evne-vurdering.
9. Hva er opprinnelse og historie til rase?
Viktig å vite hva hunden er avlt for. Hyrdehunder kan være bestemmende, munne, beskyttende. Jakthunder: uavhengige, høyt energinivå. Vekthunder: trenger sterk ledelse, «alfa»-eier. Arbeidshunder trives best med jobb (apportering, ryggsekk på lange turer). Mange raser avlt for vakt har gradvis blitt mer lette, men vurder hvordan standarder har endret seg, eller varierer over kontinenter. Amerikanske avlere foretrekker ofte annet temperament/pels/størrelse enn europæiske.
10. Er det spesielle utfordringer?
Hver rase har helseproblemer spesifikke for dem. Hufteleddsdysplasi, kreft, fordøyelsesproblemer. Hunder med slapp ører er utsatt for ørebetennelse. Noen har utfall, andre ikke. Noen dryper. Avler eller rase-litteratur kan fortelle ulempene. Noen er generelt aggressive mot andre hunder. Noen er naturlige bjeffere, kan oppfattes som plage av uforberedt eier.
Gjør matchen
Etter at du har svart på de 10 spørsmålene, bør du ha en god idé om hvilken type hund som passer livet ditt. Selv om du ikke er sikker på nøyaktig rase, har du en fornemmelse av typen. Neste steg: snakk med venner, tilbring tid med deres hunder. Vakt hund. Gå hund. Kontakt avlere og be dem «intervjue» deg. Avlere kjenner sin spesialitet og kan gi utdannet anbefaling om om du ville vært god eier for deres hunder. Mange nettsider har «hunderase-velger»-quiz. Disse kan være gode verktøy for å innsnevne valget. Hvis du lar hjerte og hjerne samarbeide i valget av hund å dele livet med, finner du en venn for livet.