Avl av morhunn med sønn er biologisk mulig, men sterkt rådskrevet. Denne typen nær innavlsøker betydelig øker risikoen for genetiske defekter, helseproblemer og atferdsmessige problemer hos valpene. Ansvarlige oppdrettere unngår forelder-avkom-avlspar for å beskytte hundenes helse og velvære.
Innavl (inbreeding coefficient) øker sannsynligheten for at resessive skadelige gener uttrykkes. Vanlige konsekvenser: immunsvikt, skelettavvik (håndleddsdysplasi, albuedysplasi), øyesykdommer (PRA, katarakt), hjertefeil, nevrologiske lidelser, redusert fertilitet, lavere overlevelse, temperamentproblemer (frykt, aggressjon). COI (Coefficient of Inbreeding) for mor-sønn = 25% (samme som full-søskenparring). Anbefalt COI < 5% for sunn avl. Gentesting (Embark, Wisdom Panel) kan avdekke mutasjoner, men unngår ikke risikoen med høy innavl.