Dobermann, ofte kalt bare dobermann, er en hunderase som oppstod i Tyskland i 1800-tallet. De er kjent for sin slett, muskuløse bygging, korte glatte pels, og distinctive ører og hale.
Utseende
- Størrelse: Middels til stor; hanner 66–71 cm, hunner 61–66 cm i mankehøyde.
- Vekt: Hanner 27–36 kg, hunner 23–32 kg.
- Pels: Kort, glatt; svart, brun, rød, eller blå med rustfargede merker.
- Hode: Langt, smalt, kilformet med sterk kjeve.
- Ører: Tradisjonelt kupet og reist, selv om noen eiere lar dem være naturlige.
- Hale: Tradisjonelt kupet, selv om noen eiere lar den være naturlig.
Temperament
- Intelligent: Svært intelligent og ivrig etter å behage.
- Lojal: Ivrig lojal mot eiere og familie.
- Beskyttende: Naturlige voktere med sterkt beskyttelsesinstinkt.
- Aktiv: Krever betydelig fysisk aktivitet og mental stimulering.
- Trenerbar: Svært trenerbar, men tidlig sosialisering er avgjørende for å unngå potensiell aggressjon.
Helse
- Generelt frisk: Men utsatt for spesifikke problemer som dilatert kardiomyopati, von Willebrands sykdom, og hofteleddsdysplasi.
Pleie
- Aktivitet: Minst en time daglig, inkludert gåtur, løping, og lek.
- Stell: Minimal; ukentlig børsting er vanligvis nok.
- Trenering: Tidlig sosialisering og lydighetstrening er essensielt.
Historie
Dobermann ble avlet av Karl Friedrich Louis Dobermann i Tyskland som vakter for skatteinnkrevere og embedsmenn. De ble populære over hele verden som arbeidshunder og følgesvenner.
Viktig merknad: Dobermann kan være sterke og påtrengende. Ansvarlig eierskap med riktig trening, sosialisering og aktivitet er avgjørende.