Generelt
Beagle stammer fra England i 1500-tallet da flokker av jakthunder ble brukt. Mindre hunder jaget kaniner, større brakte ned hjort. Beagles er gode familihunder pga. vennlighet, liten størrelse og lavt vedlikeholdskrav på pels. De er naturlig nysgjerrige og foretrekker å være med mennesker eller andre hunder pga. sterke flokk-instinkter.
Hode
Rasen har ganske lang skalle; for flatt eller smal er feil. Snute er rett, firkantet og medium lang. Kjeve jevn, neseborer store og åpne. Øyne store, myke, godt adskilt, brune. Ører lange, rimelig flopp, nesten lengde av hode, satt lavt. Feil: for lang/kort snute, korte ører satt høyt.
Kropp
Beagle bør ha glatt kropp, muskuløs men slank uten ekstra hudfolder. Kort rygg, bred lend, dype revbensbøyer for stor lungvolum. Ben sterke, rette, symmetriske. Hale ganske kort for jakthund, ganske høyt satt. Lett buet, men skal ikke krøle over rygg. Feil: utilstrekkelig muskulatur, krøkete forben, rette hoglender, lang buet rygg, for bred/flatt brystkasse.
Flokk-domming
Egne kriterier for domming av beagle-flokk. Delt i fire kategorier: generell jevnthet i flokk (40% av score), individuell meritt (30%), manerer (20%) og utstyr (10%). Første kategori: flokk dømmes som enhet på høyde, vekt, farge. Hunder også dømmes individuelt. Manerer avgjørende: alle må lyde kommandoer villig og ivrigt uten frykt for pisk, som skal brukes minimalt. Siste 10%: eier og piskere må klees likt, bære rem-pisker, eier må bære horn.