Et dyrehjem er vanligvis en kommunalt pålagt institusjon som tar seg av vandrende husdyr uten eier. Noen dyrehjem er privat eide og hjelper også til med å redde dyr som er forlatt eller misbrukt. Dyrehjem kan ofte kalles «hundepound» eller «hundekennel». Mange dyrehjem er ideelle organisasjoner som er avhengige av donasjoner for å holde drift i gang.
Hunder
Vanligvis tar dyrehjem imot vandrende dyr og strevende dyr som enten leveres på stedet eller finnes vandrende på gaten. Den mest vanlige dyretypen på et dyrehjem er hunder. Hunder utgjør ca. 95 % av populasjonen på de fleste dyrehjem. De fleste hunder på dyrehjem er eldre – mange over 5 år. Mange ankommer i dårlig helse. Flåttinfeksjoner og hjerteorm er mest utbredt. Hunder kan være etterlatt av tidligere eier, levert på dyrehjemmet eller, verst tilfelle, utkastet på gaten. Mange ankommer undernærte og dehydrert. Når de vandre på gatene, er hunder utsatt for skader og misbruk.
Katter
Katter er det nest mest vanlige dyret på dyrehjem. Mange er ikke steriliserte eller kastrerte, noe som får lokalbestander av katter til å øke dramatisk. I snitt kan en fruktbar hunnkatt som ikke er sterilisert bli gravid så tidlig som 6 måneder gammel – som er nesten fortsatt et kattunge. En fruktbar hunn kan få opp til fem kull kattunger hvert år. Katter kan få fra tre til seks kattunger – med visse raser litt færre eller flere. Mange katter vandre på gatene og lever av rester eller gnagere for å få næring – dette kan føre til sykdom og dårlig helse. Fordi de fleste ikke har hatt riktige vaksiner og ernæring, er de for syke til å rehabiliteres og må dødes.
Andre dyr
Andre dyrearter finner også veien til dyrehjem. Marsvin, fretter, reptiler og små husdyr finnes også forlatt og tas ofte til dyrehjem til en ny hjem finnes. Noen blir medisinsk behandlet og så plassert hos en dyre-redningsorganisasjon. Andre finner permanente hjem hos folk villige til å adoptere dyrene.
Omsorg
Dyret plasseres i en bur som gir skjerm, mat og vann. Menneskelig interaksjon skjer når vakter eller frivillige tar hundene på tur, holder dem og leker med dem. Katter og andre dyrehjemdyr trenger også menneskelig interaksjon og omsorg. Selv noen minutter hver dag med et ensom dyr vil øke dets levetid og gjøre det mer vant til menneskeoppførsel.
Så snart et dyr ankommer dyrehjemmet, behandles det umiddelbart for medisinske tilstander som krever akutt oppmerksomhet. Medisiner og kirurgi kan være nødvendig hvis dyret er i dårlig helse. Dyret evalueres også for mental status og oppførsel ved menneskekontakt. Hvis et dyr er aggressiv, vil en spesialisert vakter jobbe med aggressjonsproblemene. Hvis dyret fortsatt anses en trussel for mennesker etter behandling og trening, vil dyrehjemmet prøve å matche dyret med en eier som er villig til å hjelpe og tilpasse seg dyrets behov. Hvis dyret ikke kan re-kondisjoneres, kan siste utvei være å dode dyret av sikkerhetsgrunner.
Matching av eier og dyr
De fleste dyhreim prøver å matche eiere med dyr. Noen tilbyr nettsteder som annonserer dyr tilgjengelige for adoptering. Ofte gjennomføres en intervju og omfattende bakgrunnssjekk på nye dyreeiere. Grunnen er å forhindre at uansvarlige personer adopterer dyret. En adopteringsavgift er ofte pålagt.
Oppholdslengde
På et dyrehjem er dyr typisk innlagte i ca. 30 dager. Noen raser står på ventelister der folk er interessert i å adoptere en bestemt type dyr. Labrador retriever og pug er populære raser folk søker etter – hovedsakelig på grunn av deres gode disposisjon med barn. Noen dyrehjem setter tak for oppholdslengde på grunn av økonomiske problemer og overkapasitet. Mange blir dødt eller dødes hvis de er eldre eller lite sannsynlige kandidater for adoptering.