I sammenheng med naturressurser refererer utarming først og fremst til utvinning og utnyttelse av ikke-fornybare ressurser som mineraler, fossilt brensel (olje, gass, kull) og grunnvann, noe som fører til en nedgang i tilgjengeligheten. Uttømming av naturressurser kan ha betydelige miljøkonsekvenser og kan påvirke den langsiktige bærekraften til økosystemer og økonomiske aktiviteter som er avhengige av disse ressursene.
I lagerstyring gjelder uttømming nedgangen i lagernivåer på grunn av salg, forbruk eller bruk over tid. Det hjelper bedrifter med å spore tilgjengeligheten av varer, administrere lagernivåer og planlegge etterfylling.
Uttømming skjer også i finansregnskap når visse eiendeler opplever en reduksjon i verdi eller levetid. For eksempel bruker selskaper avskrivninger for å registrere den gradvise nedgangen i verdi av langlivede eiendeler, som maskiner og bygninger, over deres estimerte levetid. Uttømming brukes ofte for eiendeler med begrenset levetid, som naturressurser, som utvinnes og selges, noe som resulterer i en reduksjon i deres mengde og verdi.
Totalt sett refererer utarming til forbruk, utvinning eller reduksjon av ressurser, eiendeler eller lagernivåer over tid, noe som kan ha økonomiske og miljømessige konsekvenser. Å forstå og håndtere uttømming er avgjørende for å sikre bærekraft, administrere ressurser effektivt og ta informerte beslutninger i ulike bransjer og sektorer.