Satt i en tømmerstokk.
Han satte den sodde halen
Og ga en svak gress.
Regndråper tumlet ned
Og fikk sølepyttene til å rynke.
Hunden så på regnet,
Så gjespet og surret igjen.
Regnet vedvarte fortsatt
Og startet ned bakken
Hunden reiste seg for å flykte,
Men gled på Lea.
Han hylte og surret rundt,
Deretter falt i en sving.
Regnet stoppet, solen var ute.
Hunden satt og slikket snuten hans.
Han ristet seg selv og sto,
Og så like fin ut som gjørme.
Deretter avgrenset med glede
Så lykkelig som kunne være