Ernest Hemingways «Hills Like White Elephants» (1927) er et klassisk eksempel på modernistisk fiktion gjennom flere sentrale trekk:
Fragmentering og anspelning: Fortellingen er fragmentert, og speiler den kvinnelige karakters bevisstseins tilstand. Dialog er spredt med beskrivelse, og skaper en elliptisk flyt. Hemingway anspeler til abort uten å nevne det eksplisitt.
Bevissthetsstrøm: Historien fanger personenes indre tanker og følelser mens de står overfor sitt valg.
Symbolikk og billedspråk: Tittelen antyder tvetydighet. Det gjentatte tog-motivet symboliserer bevegelse, forandring og flukt.
Manglende oppløsning: Konflikten forblir uoppløst, og speiler livets komplekse valg uten klare utfall.
Fokus på interioritet: Historien utforsker psykologiske tilstander, frykter og konflikter fremfor eksterne hendelser.
Minimalistisk prosa: Konsis, presist språk strippet for unødvendig pynt gir temaer og følelser større innvirkning.
Undertekst og ironi: Impliserte betydninger under overflaten gir dybde og kompleksitet.
Samlet utfordrer historien tradisjonell fortelling og speiler moderne tvetydigheter i menneskelig eksistens.