Hvorfor har dyr forskjellig farget blod?

Forskjellene i blodfarge mellom forskjellige dyrearter tilskrives typene luftveispigmenter som finnes i blodet deres. Disse luftveispigmentene er spesialiserte proteiner som er ansvarlige for å transportere luftveisgasser, først og fremst oksygen og karbondioksid, gjennom hele kroppen.

1. Hemoglobin :Dette er det vanligste luftveispigmentet som finnes hos de fleste virveldyr, inkludert pattedyr, fugler og mange fiskearter. Hemoglobin inneholder jern, som gir det en rød farge når det er oksygenert. Oksygenert hemoglobin virker mørkerødt eller lilla.

2. Hemocyanin :Hemocyanin er et kobberbasert luftveispigment som finnes i noen virvelløse dyr, inkludert bløtdyr (som blekksprut og blekksprut) og noen krepsdyr (som krabber og hummer). Hemocyanin ser blått ut når det er oksygenert og fargeløst når det er deoksygenert.

3. Klorcruorin :Klorocruorin er et grønnfarget respiratorisk pigment som finnes i noen marine ormer, som tube ormer og fjærstøv ormer. Den inneholder jern, lik hemoglobin, men har en annen molekylær struktur.

4. Hemerytrin :Hemerytrin er et relativt sjeldent respiratorisk pigment som inneholder jern og finnes i noen marine virvelløse dyr, inkludert sjøedderkopper, brachiopoder og sipunculider. Det virker rosa eller fiolett når det er oksygenert og fargeløst når det er deoksygenert.

5. Vanabin :Vanabin er et vanadiumbasert respiratorisk pigment oppdaget i noen marine tunikater, kjent som sjøsprut. Det ser grønt ut når det er oksygenert og gult når det er deoksygenert.

Disse forskjellige luftveispigmentene resulterer i variasjoner i blodfarge mellom forskjellige dyrearter. Tilstedeværelsen av spesifikke respiratoriske pigmenter er ofte knyttet til evolusjonære tilpasninger til ulike miljøer og fysiologiske krav.