Selektiv avl, også kalt kunstig seleksjon, er prosessen med å avle organismer for å produsere avkom som har ønskelige egenskaper eller karakteristika. Det forventede resultatet av selektiv avl er å forbedre kvaliteten eller ytelsen til en populasjon av organismer. Dette kan gjøres ved å velge individer med ønskede egenskaper og avle dem sammen, og deretter gjenta prosessen over flere generasjoner.
For eksempel har selektiv avl vært brukt for å forbedre avkastning og sykdomsmotstand hos avlingsplanter, øke størrelse og kjøttproduksjon hos husdyr, og skape nye raser av hunder, katter og andre kjæledyr med spesifikke ønskede egenskaper. Selektiv avl har også vært brukt i planteavl for å skape pyntplanter med ønskede blomsterfarger, størrelser og former.
Suksessen av selektiv avl avhenger av arveligheten av den ønskede egenskapen, som er graden til hvilken egenskapen arves fra foreldre til avkom. Egenskaper med høy arvelighet er mer sannsynlige å reagere på selektiv avl, mens egenskaper med lav arvelighet er mindre sannsynlige å vise en signifikant endring.
Selektiv avl har mange potensielle fordeler, inkludert økt produktivitet, forbedret kvalitet og større mangfold i en populasjon. Likevel kan det også ha noen ulemper, som tap av genetisk mangfold, økt sårbarhet for sykdom og etiske bekymringer knyttet til behandling av dyr.
Generelt sett er selektiv avl et kraftig verktøy som kan brukes til å forbedre egenskapene til en populasjon av organismer, men det bør brukes ansvarlig og med nøye hensyn til både potensielle fordeler og ulemper.