Prosessen hvor organismer med gunstige gener er mer sannsynlige å overleve og reproducere seg kalles naturlig seleksjon. Det er et fundamentalt konsept i evolusjonær biologisk og ble først beskrevet av Charles Darwin i boken "Om arternes oppkomst".
Her er en oppdeling av naturlig seleksjons prosess:
1. Variasjon: Inni en populasjon finnes det genetisk variasjon, noe som betyr at individer skiller seg ut i sine egenskaper. Disse forskjellene kan skyldes mutasjoner, genetisk rekombinasjon, eller andre mekanismer.
2. Differensiert overlevelse og reproduksjon: Visse egenskaper kan gi fordeler med tanke på overlevelse og reproduksjon i et gitt miljø. For eksempel, i et kaldt klima, kan individer med tykk pels ha høyere sjanse for å overleve og produsere avkom.
3. Tilpasningsevne (Fitness): Begrepet tilpasningsevne refererer til en organisme evne til å overleve og reproducere seg i et gitt miljø. Organismer med egenskaper som forbedrer tilpasningsevnen sier man har høyere tilpasningsevne.
4. Seleksjon: Over tid er individer med høyere tilpasningsevne mer sannsynlige til å overleve og produsere avkom. Det betyr at de gunstige genene assosiert med disse egenskapene blir mer vanlige i populasjonen.
5. Tilpasning: Ettersom naturlig seleksjon virker på en populasjon over flere generasjoner, kan det føre til utvikling av tilpasninger, som er egenskaper som øker en organisme sin tilpasningsevne i et spesifikt miljø.
Naturlig seleksjon er ikke et målrettet prosess; den dreves av interaksjonen mellom den genetiske variasjonen i en populasjon og de miljømessige faktorene som påvirker overlevelse og reproduksjon. Når miljøet endres, kan også de selektive pressene endres, noe som fører til utvikling av nye tilpasninger og artsdannelse over tid.