* Begrenset forskning: Det er begrenset vitenskapelig forskning som direkte sammenligner kjevelpresset fra forskjellige hunderaser.
* Individuell variasjon: Selv i en rase kan individuelle hunder ha varierende kjefestyrke på grunn av faktorer som genetikk, størrelse og muskelutvikling.
* Bittkraft vs. kjevetrykk: Noen ganger brukes begrepene "bittkraft" og "kjevelart" om hverandre, men de er litt forskjellige. Bittkraft refererer til det maksimale trykket som utøves i en enkelt bit, mens kjevelpress er et mer generelt betegnelse for kraften kjevemusklene kan utøve.
Imidlertid anses noen raser ofte for å ha sterke kjever og kraftige biter på grunn av deres historie og fysiske egenskaper:
* mastiff: Historisk brukt til oks-agning, har mastiffen et stort hode og en sterk kjeve.
* Cane Corso: Denne italienske rasen ble brukt som vakthunder og for å jakte på stort spill. De har kraftige kjever og en sterk bit.
* Bullmastiff: Bullmastiffs er avlet for å beskytte og beskytte, og har en sterk bygning og en kraftig bit.
* American Bulldog: Amerikanske bulldoger ble kjent for sine sterke kjever og kraftige bitt, og ble opprinnelig avlet for oks-agning og gårdsarbeid.
* Rottweiler: Selv om de ikke er så store som noen av de andre, er Rottweilers kjent for sin sterke bittkraft og kraftige kjever.
Viktig merknad: Det er avgjørende å huske at en sterk bit ikke alltid er den avgjørende faktoren for hundens temperament eller egnethet som kjæledyr. Ansvarlig hundeeierskap innebærer riktig trening, sosialisering og forståelse av rasespesifikke egenskaper.
Til syvende og sist er det viktigere å fokusere på ansvarlig hundeeierskap og trening enn å fokusere på sammenligninger av kjeftstyrke.