Viktige tilpasninger
1. Kraftige bakbein og lang hale: Sterke bakbein muliggjør store hopp; halen fungerer som motvekt.
2. Planteetende kosthold: Wallabier spiser gress, blader og plantemateriale som er riklig på gressmarker.
3. Kamouflasje: Pelsfargen blander seg inn i gressmarkmiljøet, og skjuler dem fra rovdyre.
4. Nattaktiv eller gryningsaktiv atferd: Noen arter er aktive ved gryning og skumring for å unngå rovdyre og hete.
5. Sosial atferd: Noen lever i flokker, noe som forbedrer oppdagelse av rovdyre og territoriumsvern.
6. Huler eller skjulesteders: Noen graver huler eller bruker fjellsprekker til beskyttelse mot sol, regn og rovdyre.
7. Effektiv vannutnyttelse: De trekker fuktighet fra maten og har nyrer som minimerer vannforspill.
8. Spesialiserte tenner og fordøyelsessystem: Tenner males harde planter, og et firekamret fordøyelsessystem trekker ut næringsstoffer effektivt.
9. Tilpasningsevne: Wallabier trives i ulike gressmarkmiljøer over hele Australia og nærliggende øyer.