En gang i Sonoran-ørkenen bodde det en klok og utspekulert prærieulve ved navn Coyote. Coyote var alltid på utkikk etter måter å lure de andre dyrene på og stjele maten deres. En dag kom han over en kaktus som var i ferd med å bygge redet sitt i en gigantisk saguaro-kaktus.
Coyote så en mulighet til å lure kaktusen og stjele maten hennes. Han utga seg for å være et vennlig dyr og tilbød seg å hjelpe henne med å bygge redet hennes. Kaktussmutten var snill og tillitsfull, så hun gikk med på å la Coyote hjelpe henne.
Coyote begynte å bygge reiret, men han gjorde det opp ned og blokkerte inngangen til reiret hennes, og fanget henne effektivt inne. Kaktussmutten klarte ikke å komme seg ut og var redd og sint. Hun gråt og ropte på hjelp, men Coyote lot som om hun ikke hørte henne og stakk av med maten hennes.
Kaktussugen ble sittende fast i reiret i mange dager. Hun ropte og ba til Den Store Ånd om hjelp. Til slutt hørte Den Store Ånd hennes bønner og sendte en kraftig vind for å blåse ned kaktusen. Kaktussmutten var endelig fri og hun lærte leksjonen sin om å aldri stole på fremmede og alltid være forsiktig.
Historien om kaktussmuggen lærer oss at det er viktig å være ærlig og aldri dra nytte av andre. Den lærer oss også å være forsiktige med fremmede som tilbyr hjelp og alltid stole på instinktene våre.