1. tysk folklore: I germansk mytologi og folklore ble Kobolds opprinnelig sett på som husholdningens humør, vanligvis assosiert med gruver og underjordiske steder. De ble antatt å være rampete skapninger som kan forårsake problemer eller hjelpe mennesker med husarbeid hvis de behandles med respekt og tilbud.
2. norsk folklore: I norsk folklore brukes begrepet "kobold" noen ganger til å referere til fjellsitter eller rampete skapninger assosiert med naturen. Disse koboldene ble antatt å være små og kunne endre utseende, likt troll eller andre norske mytiske skapninger.
3. Mining Legends: Kobolds har også vært knyttet til gruvefolklore, spesielt i tyske gruvetradisjoner. Gruvearbeidere trodde ofte på tilstedeværelsen av Kobolds som voktet verdifulle mineraler og malm under jorden. Disse koboldene ble ofte beskrevet som rampete tricksters som kunne føre gruvearbeidere på villspor eller forårsake ulykker hvis de ikke er tilfreds med tilbud.
4. middelalderlitteratur: Kobolds begynte å vises i skriftlig litteratur i middelalderen. De ble ofte avbildet som grotesk, dvergvesen med reptilian eller hjørnetann. Denne skildringen påvirket senere fantasilitteratur og rollespill, og formet den moderne oppfatningen av Kobolds som små, reptilianske humanoider.
5. Rollespill: I moderne tid fikk Kobolds betydelig popularitet gjennom deres inkludering i rollespill på bordplaten som Dungeons &Dragons. Skildringen av Kobolds som små, drage-lignende skapninger med en evne til tyveri og feller bidro til deres nåværende utbredte anerkjennelse i fantasy-sjangeren.
Det er verdt å merke seg at den eksakte opprinnelsen til kobolds kan variere mellom forskjellige kulturer og tradisjoner, og konseptet har utviklet seg og blitt tilpasset over tid. Begrepet "kobold" har i seg selv etymologiske røtter i gamle høye tysk og mellomlave tysk, noe som antyder at det er sin opprinnelse i germansk folklore.