Ordet «rein» har en fascinerende historie, som speiler dens reise gjennom ulike språk og kulturer. Her er en oppdeling av dens opprinnelse:
Gammelnorsk:
* Ordet «rein» kommer i bunn og grunn fra det gamlnorske ordet «hreinn». Dette ordet antas å ha stamt fra et enda eldre protogermansk ord, men den nøyaktige opprinnelse er usikker.
* «Hreinn» hadde en bredere betydning enn bare rein. Det refererte til enhver type vilt dyr og, mer spesifikt, til hjort generelt.
Engelsk:
* Ordet «reindeer» kom inn i engelsk språk gjennom det gamlnorske ordet «hreinn» via mellomengelsk.
* Ordet «reindeer» i seg selv er relativt nylig, dukket opp i engelsk rundt 16. århundre. Før det ble dyret bare omtalt som en «deer».
Andre språk:
* I mange språk er ordet for rein direkte relatert til det gamlnorske «hreinn».
* For eksempel, i svensk er det «ren» og i norsk er det «rein».
* I finsk er ordet «poro», som antas å være lånt fra et samisk språk.
«Re»-prefikset:
* Det er interessant å merke seg at «re»-prefikset i «reindeer» ikke var en del av ordet opprinnelig. Dette prefikset ble lagt til senere, sannsynligvis på grunn av en misforståelse av ordets betydning og dens tilknytning til andre ord som «rein» (som betyr «ren» eller «rens»).
Summa summarum:
Ordet «rein» er et fascinerende eksempel på hvordan språk utvikler seg gjennom kontakt og endring. Det stammer fra gamlnorsk «hreinn», som betyr «vilt dyr» eller «hjort», og utviklet seg senere til det moderne norske «rein» med tillegget av «re»-prefikset.