Store pandaer kommuniserer med sine unger på en rekke måter, inkludert:
Vokaliseringer
- Grynt og klyn: Disse lydene brukes for å signalisere nød, sult, eller ubehag.
- Mjau og snurr: Disse lydene brukes ofte for å kommunisere kjærlighet og tilfredsstillelse.
- Bjeff og knurr: Disse lydene brukes for å advare andre dyr eller forsvarere territoriet sitt.
- Klikk og kvitter: Disse lydene brukes for å kommunisere med ungene sine, spesielt under mating.
Fysisk kontakt
- Slikking og stell: Pandaer steller sine unger jevnlig for å rengjøre dem og styrke båndet.
- Bæring og kosing: Pandaer bærer sine unger i munn og kose dem for å holde dem varme og trygge.
- Lekende bitt: Pandaer engasjerer seg ofte i lekende bitt med sine unger, som hjelper med å styrke kjeve-muskulaturen og lære sosiale ferdigheter.
Andre atferder
- Luktmerking: Pandaer merker sitt territorium med urin og avføring, som hjelper med å kommunisere med andre pandaer.
- Ansiktsuttrykk: Pandaer bruker ansiktsuttrykk, som hevede øyenbryn og åpne munner, for å kommunisere deres følelser.
- Kroppsspråk: Pandaer bruker kroppsspråk, som å bukkykke og halebevegelser, for å kommunisere sine intensjoner.
Spesifikt mor-ung-kommunikasjon
- Amme: Mor pandaer ammer sine unger i ca. 18 måneder, under hvilken tid de også bruker vokaliseringer og fysisk kontakt for å kommunisere.
- Læring: Mor pandaer lærer sine unger hvordan man klatrer i trær, samler bambus, og forsvarer seg selv.
- Beskyttelse: Mor pandaer er rasende beskyttende over sine unger, og de vil kjempe mot enhver predator som truer dem.
I tillegg til disse metodene, er pandaer kjent for å ha komplekse kommunikasjonssystemer som forskere fortsatt prøver å forstå.