vokaliseringer:
* grynt og hviner: Disse lydene brukes til å signalisere nød, sult eller ubehag.
* meows og purrs: Disse lydene brukes ofte til å kommunisere kjærlighet og tilfredshet.
* bjeffing og knurr: Disse lydene brukes til å advare andre dyr eller for å forsvare sitt territorium.
* Klikking og kvitring: Disse lydene brukes til å kommunisere med unger, spesielt under fôring.
Fysisk kontakt:
* slikking og stell: Pandas pleier ofte unger for å rengjøre dem og styrke båndet.
* bære og kos: Pandas bærer unger i munnen og koser dem for å holde dem varme og trygge.
* Lekende biting: Pandaer driver ofte med leken biting med unger, noe som hjelper til med å styrke kjevemusklene og lære sosiale ferdigheter.
Annet atferd:
* duftmerking: Pandas markerer sitt territorium med urin og avføring, noe som hjelper til med å kommunisere med andre pandaer.
* ansiktsuttrykk: Pandaer bruker ansiktsuttrykk, for eksempel hevede øyenbryn og åpne munn, for å kommunisere følelsene sine.
* Kroppsspråk: Pandas bruker kroppsspråk, for eksempel huk og halebevegelser, for å kommunisere intensjonene sine.
Spesifikt for mors-cub-kommunikasjon:
* Sykepleie: Mor Pandas pleier unger i omtrent 18 måneder, i løpet av den tiden bruker de også vokaliseringer og fysisk kontakt for å kommunisere.
* undervisning: Mor Pandas lærer unger å klatre på trær, fôr for bambus og forsvare seg.
* beskyttelse: Morpandaer beskytter heftig over cubsene sine, og de vil kjempe mot ethvert rovdyr som truer dem.
I tillegg til disse metodene, er det kjent at pandaer har komplekse kommunikasjonssystemer som forskere fremdeles prøver å forstå.