1. Tykk hud og pels:
* Dyr som spyd, kameler og skilpadder har tøff hud som kan motstå punkteringer fra ryggrader.
* Noen har tykk pels som fungerer som et beskyttende lag.
2. Spesialisert munn:
* Mange ørkendyr har munn designet for å håndtere stikkende planter.
* For eksempel har Gila -monsteret en fleksibel kjeve som kan åpne seg bredt for å svelge kaktus hele.
* Noen fugler har sterke nebber som kan knuse ryggrader.
3. Spise rundt ryggraden:
* Mange dyr er smarte og spiser bare de kjøttfulle, saftige delene av kaktusen.
* De kan bruke føttene eller høve for å slå av ryggradene før de spiser.
* Andre har lært å finne de ryggfrie områdene i kaktusen.
4. Fordøyelsessystemer:
* Noen dyr har spesialiserte fordøyelsessystemer som kan bryte ned tøffe kaktusfibre.
* fordøyelsessystemet til en kamel kan trekke ut fuktighet fra selv den mest spiny kaktus.
5. Bruke verktøy:
* primater som bavianer er blitt observert ved bruk av pinner for å fjerne ryggrader fra kaktus før spiser.
Spesifikke eksempler:
* spyd: Disse små pattedyrene er bygget for å spise kaktus, med tykk hud og sterke kjever som lett kan håndtere ryggrader.
* kameler: Deres lange hals og kraftige kjever lar dem nå høyt inn i kaktus og fjerne ryggrader.
* skilpadder: Deres tøffe skjell beskytter dem mot ryggrader, og de bruker sine kraftige kjever for å tygge.
* fugler: Fugler som Cactus Wren og Gila Woodpecker har sterke nebber som kan bryte gjennom ryggrader.
Det er viktig å merke seg at ikke alle kaktus er like farlige. Noen har færre ryggrader, mens andre har veldig skarpe, piggede ryggrader.
Disse tilpasningene er et vitnesbyrd om det utrolige mangfoldet av livet på jorden, og hvordan dyr har utviklet seg til å trives selv i tøffe miljøer som ørkener.