Hos fugler kan skallede ben tjene flere formål. For vadefugler hjelper det med å redusere drag mens du går i vann. De utsatte benene letter varmeregulering, ettersom den nakne huden gir bedre spredning av overflødig kroppsvarme. I tillegg kan mangelen på fjær på bena gi en grad av kamuflasje ved å bryte opp omrisset av fuglens kropp når det blir sett på avstand.
I noen fuglearter som lever i kalde miljøer, hjelper skallede ben i isolasjon. Den nakne huden er dekket med skalaer og hjelper til med å beholde kroppsvarmen. For eksempel har bergens ptarmigan, som bor kalde fjellregioner, tett fjærede ben og tær som hjelper til med å isolere føttene fra det iskalde terrenget.
Hos pattedyr er skallet-benhet ofte assosiert med tilpasninger til spesifikke naturtyper. For eksempel har noen gravende gnagere skallede ben som gjør dem i stand til å bevege seg lettere gjennom underjordiske tunneler. I noen pungdyr som den tasmanske djevelen og numbat, kan hårløshet eller sparsom pels på beina lette duftmarkering og forbedre termoregulering.
Totalt sett er skallet benhet hos fugler og pattedyr en tilpasning til deres respektive miljøer og bidrar til deres overlevelse og generelle velvære.